MOKKAMANN

Og dermed smalt det!

For man kan da ikke si noe slik på norsk TV, midt i beste sendetid en lørdagskveld, med salen full av viktige mennesker innen norsk musikk, adressert til personer med litt mørkere hud enn han som frekt og freidig ytret ordet! Medie-Norge kastet seg over tastene, blitzer lynte, mikrofonene gikk varme og artist-Norge hylte med: - Han sa MOKKAMANN! Det går ikke an!

En medartist og en forfatter gikk på festen senere på kvelden sammen om den ultimate hevn:
I full offentlighet, med TV-kameraene fokusert på en kvinnelig, blond journalist i intervju med den unnskyldende, uheldige spøkefuglen, ser vi i bakgrunnen artisten og forfatteren stå og tiske og hviske og kaste hevngjerrige blikk mot spøkefuglen. Vi ser artisten holde fram et tomt champagneglass, forfatteren gir fra seg ølboksen (var det Carlsberg, mon tro?), hvorpå artisten heller litt av innholdet over i glasset. Så trår forfatteren pent til side, mens artisten tar et par kjappe steg mot vår uheldige mann. Så tar artisten - vi kan jo kalle ham Terje, sånn for enkelhets skyld - og heller innholdet av glasset over hodet på den overraskede spøkefuglen - som vi like godt kan kalle Plumbo-Lars-Erik.

Med øl rennende nedover ansiktet ser vi det som var igjen av lys i Plumbo-Lars-Eriks øyne slukne, og Terje iler kjapt vekk. Så entrer forfatteren - Tore er vel et greit navn på ham - scenen, vi oppfatter ikke helt hva som blir sagt, men at han gir vår arme spøkefugl en skikkelig skyllebøtte, det kan vi enkelt se av TV-bildene.

Exit artist-Terje.
Exit forfatter-Tore.

Tilbake står spøkefugl-Plumbo-Lars-Erik og forteller at nå tror han at han like godt går på rommet sitt og legger seg.

Og resten av artist-Norge er opptatt med å fortelle alle som vil høre på hvor sjokkerte de er over det Plumbo-Lars-Erik fikk seg til å si på scenen tidligere på kvelden. At det var et litt uheldig ordspill var åpenbart for alle oss som selv har driti på draget en gang eller flere, vi som av og til sender ordene ut av munnen uten at vi lar dem gå omveien om hjernen. For det er veldig fort gjort, nemlig.

Plumbo-Lars-Erik er dømt. De fleste tror karrieren er over. Og deltakelse i Melodi Grand Prix vil helt sikkert være umulig etter dette. NRK varsler krisemøte, og det på en hellig søndag. For dette er alvor.

Men der ute befinner det seg heldigvis en god, gammel dansebandkonge som ser at dette bærer helt galt av sted. Han tar seg av stakkaren som har fått øl i hodet og hele verden mot seg, får ham på beina og tar ham med seg ut på byen, til alt overmål på Rune Rudberg-konsert. Men for all del, hensikten helliger midlet.

Og sakte snur stemningen. Hat-meldingene på twitter og facebook blir færre og færre, og plutselig har spøkefugl-Plumbo-Lars-Erik en masse støtte. For det finnes faktisk folk som er istand til å tenke sjæl, og som - som tidligere nevnt - har driti på draget sjøl. Og som ikke syns det er så veldig voksent å helle øl over hodet på folk, kalle folk for stygge ting som henspeiler på de kvinnelige kjønnsorganer, som en av de mørkhudede fornærmede følte for å gjøre, og skjelle og smelle og sette seg på utrolig høye hester og pidestaller. NRK velger å utsette krisemøtet sitt til mandag, for å la folk summe seg litt. Nettavisene begynner å skrive små artikler om folk som ikke syns dette mokkamann-utsagnet var så ille likevel.

Og da man i et forsøk på å vise sin sympati velger å gå inn på facebook og legge til den uheldige spøkefuglen som venn, da får man opp følgende melding:


Beklager, men denne brukeren har allerede for mange venneforespørsler.


Nå får vi håpe at et par av de overnevnte klarer å be om unnskyldning for det de har gjort, og siden Plumbo-Lars-Erik allerede har gjort det, er det vel ganske klart hvem jeg syns bør bøye hodet sitt nå ...